Spill- og videobransjen er i første rekke oppbygd av utgivere og utviklere. Utviklerne skaper spillene, mens utgiverne finansierer, markedsfører og distribuerer dem til forhandlerne. I 2007 nådde salget av interaktiv programvare en sluttsum på nesten 7,3 milliarder € i ni av de største europeiske landene. Disse tallene representerer kun programvaren (dvs selve spillene, og ikke omsetningen av salg av maskinvare). Storbritannia alene står for en omsetning på 2,3 €, etterfulgt av Frankrike (1,6 millarder €), Tyskland (1,4 milliarder €), Spania (0,7 milliarder €) og Italia (0,6 milliarder €). Veksten i salget av programvare ble etterfulgt av en eksplosjon i maskinvaresalget. Nye konsoller som Sony PlayStation 3 og Nintendo Wii tok opp kampen med Microsof’s XBOX 360 om å tilby spillere en opplevelse for “neste generasjon”, og omsetningen av maskinvare havnet i 2007 på 5,7 milliarder €, sammenlignet med 3 milliarder € i 2006. Til sammenligning var omsetningen på programvare i USA bortimot 6,9 milliarder € i 2007 og 7,4 milliarder € i Den asiatiske stillehavsregionen i 2006. (Rapport fra Nielsen 2008)

Øverst i pyramiden finner vi de multinasjonale organisasjonene som produserer maskinvaren, det vil si Nintendo, Microsoft og Sony. Nintendo er en bedrift som bare driver med spill, og har konsoller og håndholdt utstyr (som eksempelvis Wii og DS) som sin kjernevirksomhet. Dette er ikke tilfellet med Sony og Microsoft, deres hjemmekonsoller (henholdsvis PlayStation 2/PlayStation 3 og Xbox/Xbox 360) er bare en del av deres enorme utvalg av forbruksvarer. I tillegg er mobiloperatører i økende grad på jakt etter ”maskinvareplattformer”, som kan innlemme spill i produktene deres.

Selv om Nintendo, Microsoft og Sony utvikler sine egne spill, eller har kjøpt spill til sine spesifikke plattformer fra andre utviklingsstudioer, er de ikke de eneste aktørene i bransjen. Tredjepartsprodusenter, som eksempelvis Electronic Arts, Ubisoft og Capcom, er eksterne uavhengige produsentselskap, som selger spill som er utviklet i deres eget eller andres uavhengige utviklingsstudioer. Siden de virkelig uavhengige aktørene kan utvikle spill for hvilken som helst utgiver, utøver de en meget fruktbar innflytelse på hele bransjen.

Mens noen fokuserer på enorme teknisk avanserte konsollspill, konsentrerer andre seg om utgivelser for håndholdt utstyr eller mobiltelefoner, siden slike spill går fort å lage. Uavhengige aktører kan bestå av små team på rundt 20 personer, men det kan også være store bedrifter med over 200 ansatte på forskjellige sted rundt om i landet eller over hele verden. De som har lykkes best har utviklet seg til mektige selskap hvor flere team kan arbeide med flere prosjekter samtidig.